Det Norske Akademis Ordbok

reglement

reglement 
substantiv
BØYNINGet; reglementet, reglementer
UTTALE[regləma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk réglement, til regler 'regulere, ordne'; jf. tysk Reglement
BETYDNING OG BRUK
samling av bestemmelser, forskrifter for orden og tjeneste i større bedrift, skole, (offentlig) virksomhet, etat e.l.
 | jf. uniformsreglement
EKSEMPEL
  • følge reglementet
SITATER
  • det vilde være imod reglementet
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 27 1899)
  • dem som ikke har hue, dem får bruke reg’lementet
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 43 1960)
  • da [Nijinsky] danset mot reglementet uten skrittbind, fikk han avskjed fra de keiserlige teatre
     (Børre Qvamme Opera, operette og ballett gjennom tidene 143 1999)
  • det står i reglementet for de franske jernbaner at hvis en av passasjerene ikke vil ha vinduet åpent, skal vinduet forbli lukket
     (Lars Saabye Christensen Sneglene LBK 2002)