Det Norske Akademis Ordbok

regatta

regatta 
substantiv
BØYNINGen; regattaen, regattaer
UTTALE[rega´t:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk regata, regatta, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
stevne, konkurranse i seiling eller roing
EKSEMPEL
  • seile regatta
     | delta i regatta
SITATER
  • en emsig trafikk av båter som om det gjaldt en evakuering eller i det minste en regatta
     (Tor Ulven Avløsning 75 1993)
  • Fredrik spilte tennis og Fredrik seilte, og vant pokaler i regattaer
     (Kjersti Scheen Bare en dag LBK 1997)
  • Kristian gjenkjente kapteinen med en gang, for de to hadde tidligere seilt regatta sammen
     (Arnfinn Haga Rongevær 47 2006)