regatta
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; regattaen, regattaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
regattaen
ubestemt form flertall
regattaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rega´t:a]
ETYMOLOGI
fra italiensk regata, regatta, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
stevne, konkurranse i seiling eller roing
EKSEMPEL
-
seile regatta| delta i regatta
SITATER
-
en emsig trafikk av båter som om det gjaldt en evakuering eller i det minste en regatta
-
Fredrik spilte tennis og Fredrik seilte, og vant pokaler i regattaer
-
Kristian gjenkjente kapteinen med en gang, for de to hadde tidligere seilt regatta sammen(Arnfinn Haga Rongevær 47 2006)