Det Norske Akademis Ordbok

regalere

regalere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLregalerte, regalert, regalering
preteritum
regalerte
perfektum partisipp
regalert
verbalsubstantiv
regalering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[regale:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk régaler, avledet av régal 'festmåltid; fornøyelse'
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 beverte
; traktere
UTTRYKK
regalere med
1 
beverte, traktere med
  • alle gjødkalvene og grisestegene, som de nu gjennem en hel maaned var regaleret med paa alle tingstederne
     (Jonas Lie Dyre Rein 84 1896)
  • den medfølelse ovenfra og ned som [Hamsun] regalerer sine personer med
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 58 Sigrid Undset 1997)
2 
overført
 underholde med
; gi til beste
  • [han] regalerede med «Længselsvalsen» [på piano]
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 182 1886)
  • theatret … regalerede sine abonnenter og sit øvrige publikum
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 58)
  • ironisk
     
    [hun glemte ikke] at regalere ham med rækken af hans smaa distraktioner og uheld
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 304 1886)
     | servere for ham, minne ham om
  • ironisk
     
    i det haab, at vi … kan ta os en fornuftig passiar ved en toddy istedetfor at regalere hinanden med «krudt og bly»!
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 318 (1895))
regalere seg med
overført
 fryde seg over
; glede, godte seg over