regale
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; regalet, regaler 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
regalet
ubestemt form flertall
regaler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rega:`lə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin regale (flertall regalia); substantivert nøytrum av
adjektivet regalis 'konge-, kongelig' i uttrykket jus regale 'kongelig
rett'
BETYDNING OG BRUK
1
administrasjon, jus, historie, især om eldre forhold
(finansiell, økonomisk) rettighet som tilkommer kongen
(statsoverhodet) eller staten
| jf. myntregale
SITAT
-
røskatten med de grønne øjne blev tildelt kejserligt regale for sit fine hermelin| ble forbeholdt keiseren, som en særeiendom for ham
2
administrasjon, jus, historie, især om eldre forhold
naturressurs som staten
forbeholder seg eneretten til å utnytte
| jf. bergregale