refutasjon
substantiv
BØYNINGen; refutasjonen, refutasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refutasjonen
ubestemt form flertall
refutasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refutaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin refutatio (genitiv refutationis), til refutare (verb); se refutere; jf. fransk réfutation, tysk Refutation, engelsk refutation
BETYDNING OG BRUK