refusnik
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; refusniken, refusniker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refusniken
ubestemt form flertall
refusniker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rifju:´snik]
ETYMOLOGI
norvagisert form av engelsk refusenik, refusnik, avledet av refuse 'avslå', etter russisk otkaznik 'de
som er avvist', avledet av otkaz 'avslag' med russisk og jiddisk suffiks -nik, brukt
for å betegne person som opptatt eller forbundet med noe bestemt
BETYDNING OG BRUK
om eldre, sovjetrussiske forhold
sovjetisk jøde som blir nektet utreisetillatelse
SITATER
-
det store, tause flertall [av sovjetiske jøder] tilhører [ikke] aktivistene og refusnikene (sovjetjøder som er nektet utreisevisum). Hvor mange disse utgjør, vet ingen(Dagbladet 1980/56/5/5)
-
jødiske «refuseniks»(Bergens Tidende 1980/290/2/1)