Det Norske Akademis Ordbok

refugium

refugium 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; refugiet, refugier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
refugiet
ubestemt form flertall
refugier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refu:´gium]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin refugium 'tilflukt; tilfluktssted', verbalsubstantiv til refugere 'flykte tilbake', avledet med prefikset re- av fugere 'fly (av gårde); flykte, rømme'; jf. tysk Refugium; jf. også refuge
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 tilfluktssted
; ly
SITATER
  • [NNs] refugium og residens deroppe på Madserud
     (Aftenposten 1957/92/3/9)
  • Rolf N. Nettum Konflikt og visjon 82 1970
  • [buddhistklosteret] Dhammarajika hadde lenge vært et refugium for hinduer og buddhister, i den store, vedvarende krigen mellom religionene
     (Ketil Bjørnstad Nåde 78 1998)
  • [han sa at seilbåten] var hans private refugium
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 156 2021)
2 
biologi, økologi
 område hvor en organisme kan overleve ugunstige forhold
SITAT
  • lapprosen har overlevd den siste istid på refugier på Romsdalskysten
     (Dagbladet 1964/215/3/3 Rolf Nordhagen)