refaktie
substantiv
BØYNINGen; refaktien, refaktier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
refaktien
ubestemt form flertall
refaktier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[refa´ktsiə], [refa´ksiə], [refa´kʃə]
ETYMOLOGI
via nederlandsk refactie, fra fransk réfaction, til latin refectio (genitiv refectionis) 'reparasjon, istandsettelse', verbalsubstantiv
til reficere
BETYDNING OG BRUK
1
handel, foreldet
erstatning, godtgjørelse, avslag i pris (for beskadiget
vare)
2
jernbane, særlig om utenlandske forhold, foreldet
reduksjon i frakt
; tilbakebetaling av en del av den tariffmessige frakten