reefer
substantiv
BØYNINGen; reeferen, reefere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reeferen
ubestemt form flertall
reefere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ri:´fər]
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk reefer, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
slang
marihuanasigarett
; joint
SITAT
-
trinne reefere bestående av en utsøkt blanding rød libaneser og tørket lerkespore