redutt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; redutten, redutter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
redutten
ubestemt form flertall
redutter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[redu´t:]
ETYMOLOGI
via fransk redoute, fra italiensk ridotta, grunnbetydning 'sted hvor man trekker seg tilbake'
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
lukket feltskanse
; sterk skanse ordnet slik at den kan forsvares til alle
sider