reduplikasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reduplikasjonen, reduplikasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reduplikasjonen
ubestemt form flertall
reduplikasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[reduplikaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin reduplicatio (genitiv reduplicationis), verbalsubstantiv
til reduplicare, se reduplisere;
jf. fransk reduplication, tysk Reduplikation, engelsk reduplication
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
gjentagelse, fordobling av (en del av) en stavelse (med
grammatisk formål)
EKSEMPLER
-
i latin dannes enkelte fortidsformer gjennom reduplikasjon
-
ekkoord dannes ved reduplikasjon| jf. ekkoord