recorder
substantiv
BØYNINGen; recorderen, recordere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
recorderen
ubestemt form flertall
recordere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rikå:´rdər]
ETYMOLOGI
fra engelsk recorder, avledet av verbet record 'protokollføre;
ta opp på bånd', fra latin recordari 'minnes, huske'
BETYDNING OG BRUK
apparat som registrerer lyd eller bilde, f.eks. ferdsskriver eller taleregistrator i fly
SITATER
-
jeg ser du ikke stenograferer og ikke bruker recorder … et intervju skal være et nøyaktig referat(Dagens Næringsliv 08.01.1994/12)
-
høsten 1998 bestemte de seg for å spille inn sanger på en nyinnkjøpt åttespors digital recorder(Dagbladet 06.04.2001/6)