recliner
substantiv
BØYNINGen; reclineren, reclinere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reclineren
ubestemt form flertall
reclinere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[riklai´nər]
ETYMOLOGI
fra engelsk recliner 'liggestol', til verbet recline 'lene seg tilbake, ligge tilbakelent'
BETYDNING OG BRUK
hvilestol hvor en fotskammel felles ut eller skyves frem
når ryggen lenes bakover
SITAT
-
han setter seg rolig ned i reclineren og drar i spaken til han havner i liggende