ravine
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ravinen, raviner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ravinen
ubestemt form flertall
raviner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ravi:`nə]
ETYMOLOGI
fra fransk ravine 'liten kløft; dypt bekkefar'; jf.
også fransk ravin 'ravine'
BETYDNING OG BRUK
geografi
smal kløft, liten dal med bratte sider utgravd, dannet
av rennende vann
SITAT
-
månen lyste opp dalen og fikk ravinene av hvit leire til å ligne et månelandskap(Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)