raun
substantiv
BØYNINGen; raunen, rauner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raunen
ubestemt form flertall
rauner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræun]
ETYMOLOGI
av norrønt reynir
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
i middelalderen dro folk til skogs og hentet raun med røtter. Den ble så plantet i jordgolvet i stova(Glåmdalen 1968/298/12/4)