raumaværing substantiv BØYNINGen; raumaværingen, raumaværinger genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall raumaværingen ubestemt form flertall raumaværinger UTTALE[ræu´maværiŋ] ETYMOLOGI sammensatt av stedsnavnet Rauma og en avledning av -vær med suffikset -ing BETYDNING OG BRUK person som bor i og/eller er fra Rauma i Møre og Romsdal fylke
