Det Norske Akademis Ordbok

raste

raste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLrastet, rastet, rasting
preteritum
rastet
perfektum partisipp
rastet
verbalsubstantiv
rasting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til rast; jf. middelnedertysk, tysk rasten
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 hvile
; dvele
2 
holde rast
; stanse for å hvile (under marsj, (fot)tur, reise)
SITATER
  • vi raster [på veien] en time
     (Knut Hamsun Rosa 176 1908)
  • [han] rastet ikke før han kom til den gaarden hvor Eline sat med sønnen hans
     (Sigrid Undset Husfrue 79 1921)
  • pappa finner en mosekledd kolle der vi raster og kan se utover
     (Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)