Det Norske Akademis Ordbok

rass

rass 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; rassen, rasser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rassen
ubestemt form flertall
rasser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ras:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesgermansk; av norrønt ars, rass; jf. dansk ars, svensk ars, tysk Arsch, engelsk arse, ass
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig, vulgært
 endetarmsåpning
; rasshøl
SITATER
  • Roy Jacobsen Seierherrene 506 1991
  • fritt forhold! Kyss meg i rassen!
     (Ingvar Ambjørnsen Storbyens stemme 80 1995)
  • [han] stakk en blyant i rassen på [bamsen]
     (Maria Navarro Skaranger Alle utlendinger har lukka gardiner 16 2015)
2 
brukt som skjellsord
 sterkt mislikt person
; rasshøl
SITATER
  • – Den rassen, sier Bella
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)
  • den rassen viste seg ikke før etter en halv time
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)