Det Norske Akademis Ordbok

ranke

Likt stavede oppslagsord
ranke 
substantiv
BØYNINGen; ranken, ranker
UTTALE[ra`ŋkə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig til rank
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 stabel av bord, planker lagt oppå hverandre i enkel bredde
(opphøyd) rad, rand som noe sås (plantes) i eller vokser i (på åker, i hagebed e.l.)
SITAT
  • godt øiemaal havde han ogsaa, det kunde sees av rankerne [på potetstykket], saa rette nedover bakken som streket efter en linjal
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 297)
     | jf. potetranke