Det Norske Akademis Ordbok

randoné

randoné 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; randoneen, randoneer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
randoneen
ubestemt form flertall
randoneer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[randone:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk randonnée 'lang tur', substantivert perfektum partisipp av randonner 'gå, dra på lang tur'
BETYDNING OG BRUK
også idrett
 det å bestige fjell på ski (med avtagbare feller) og frikjøre ned, som fritidsaktivitet eller konkurranseform
EKSEMPEL
  • randoné ble olympisk øvelse i 2026
SITATER
  • toppturer, skibestigning eller randonee som det også kalles, blir stadig mer populært i Norge
     (Aftenposten 31.03.2007/4)
  • hun driver med randoné og har klatra en del
     (Kyrre Andreassen Ikke mennesker jeg kan regne med 124 2024)