randoné
substantiv
BØYNINGen; randoneen, randoneer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
randoneen
ubestemt form flertall
randoneer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[randone:´]
ETYMOLOGI
fra fransk randonnée 'lang tur', substantivert perfektum
partisipp av randonner 'gå, dra
på lang tur'
BETYDNING OG BRUK
fjellbestigning på ski
SITAT
-
toppturer, skibestigning eller randonee som det også kalles, blir stadig mer populært i Norge(Aftenposten 31.03.2007/4)