Det Norske Akademis Ordbok

rancher

rancher 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; rancheren, ranchere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rancheren
ubestemt form flertall
ranchere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ræ´nʃər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra amerikansk-engelsk rancher; avledet av ranch, se ranch; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som arbeider på en ranch, især rancheier
SITATER
  • cowboyer, ranchere, farmere og turister fra fjern og nær kommer i moteriktige campingbiler
     (VG 12.08.1995)
  • stadig flere ranchere skifter ut kveget med bison
     (VG 25.05.1996/30)