Det Norske Akademis Ordbok

ramler

ramler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; ramleren, ramlere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ramleren
ubestemt form flertall
ramlere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`mlər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Rammler, til rammeln 'pare seg'; jf. ramle og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
jakt
 hannhare
SITATER