ramlen
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra`ml(ə)n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til ramle
BETYDNING OG BRUK
foreldet
det å ramle
; ramling
SITATER
-
vognens ramlen henover brostenene
-
saa høres døren til kontoret og en fjern ramlen av kul