ram substantiv MODERAT BOKMÅLen; rammen, rammer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall rammen ubestemt form flertall rammer FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ram:] ETYMOLOGI av mellomnorsk ramr BETYDNING OG BRUK 1 gavl 2 rom under taket nærmest tverrveggen ; halvloft | jf. ramloft og hjell