raku
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rakuen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rakuen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:´ku]
ETYMOLOGI
fra japansk, grunnbetydning 'glede, nytelse'
BETYDNING OG BRUK
keramikk og keramisk teknikk etter japansk mønster med
høyt innhold av chamotte