rakke substantiv BØYNINGen; rakken, rakker genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall rakken ubestemt form flertall rakker UTTALE[ra`k:ə] ETYMOLOGI av norrønt rakki BETYDNING OG BRUK sjøfart ring (av jern og kledd med lær) som er festet til midten av en rå eller til indre ende av en gaffel og omslutter mast eller stang | jf. rakkeline, rakkering
