raja
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; rajaen, rajaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rajaen
ubestemt form flertall
rajaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:´dʃa]
VARIANTrajah
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
hinduisk fyrstetittel
| jf. maharaja
SITAT
-
jf.aftrygle rajahen den skat, han skjuler hist i den gamle borg