ragu
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; raguen, raguer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
raguen
ubestemt form flertall
raguer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ragu:´]
ETYMOLOGI
fra fransk ragoût, til ragoûter 'vekke appetitten'
BETYDNING OG BRUK
matrett av kokte eller stekte kjøttstykker i krydret saus
SITATER
-
ragout paa vilde fugle eller harer
-
i kveld blir det ragu med tomater og paprika, øl og snaps