Det Norske Akademis Ordbok

ragu

ragu 
substantiv
BØYNINGen; raguen, raguer
UTTALE[ragu:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk ragoût, til ragoûter 'vekke appetitten'
BETYDNING OG BRUK
matrett av kokte eller stekte kjøttstykker i krydret saus
SITATER
  • ragout paa vilde fugle eller harer
     (Maren Elisabeth Bang Huusholdnings-Bog 50 1831)
  • i kveld blir det ragu med tomater og paprika, øl og snaps
     (Tove Nilsen Lystreise 26 1995)