raga
substantiv
BØYNINGen; ragaen, ragaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ragaen
ubestemt form flertall
ragaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:´ga]
ETYMOLOGI
fra sanskrit
BETYDNING OG BRUK
musikk
meloditype i indisk klassisk musikk som er del av lengre
komposisjon eller fremføres som improvisasjon