Det Norske Akademis Ordbok

raffinement

raffinement 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; raffinementet, raffinementer
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
raffinementet
ubestemt form flertall
raffinementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rafinəma´ŋ:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk raffinement, til raffiner; se raffinere; jf. suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
det å være raffinert
; raffinert detalj, påfunn e.l.
; eleganse
SITATER
  • ved hoffet [tilbringes dagen] i overdåd, i raffinement, i lediggang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 336)
  • kravene til formen blev skjærpet, stilens raffinement drevet til det yderste
     (Lorentz Eckhoff Paul Verlaine og symbolismen 16–17 1923)
  • et åpent blikk for raffinement
     (A-magasinet 27.04.1929/12)
  • de fleste av livets raffinements har fått sin egen spesielt høitidelige form hos orientalerne
     (Øvre Richter Frich Boken om tobakk 78 1934)
  • musikk med ekte fransk raffinement
     (Børre Qvamme Musikk 43 1944)
  • hadde det enda vært litt eleganse og raffinement
     (Finn Carling Under aftenhimmelen 115 1985)
  • adelskap og raffinement på den ene siden, og de skitne, hissende grovhetene på den andre
     (Thea Selliaas Thorsen Pia Fraus LBK 2004)