radium
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; radiumet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
radiumet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ra:´dium]
ETYMOLOGI
fra fransk radium, avledet av latin radius 'stråle', jf. suffikset -ium; betegnelsen som ble dannet av den fransk fysikeren Pierre Curie
(1859–1906) og den polsk-franske fysikeren Marie Skłodowska-Curie
(1867–1934) da de oppdaget stoffet i 1898, viser til det blå
lyset som omgir metallet i mørke rom (den kraftige alfastrålingen
ioniserer luften rundt slik at nitrogenatomene lyser)
BETYDNING OG BRUK
kjemi
sølvaktig og mykt metallisk grunnstoff som forekommer
i naturen som tre radioaktive isotoper, brukt bl.a. ved kreftbehandling
og tidligere til selvlysende urskiver
| kjemisk symbol Ra
SITATER
-
opdagelsen av elementet radium bragte en Svante Arrhenius til at opgi troen paa materien og isteden proklamere troen paa kræftene
-
radium brente, strålte og bombarderte allerede på kong Sesostris’s tid
-
madame Curie … slet som en grovarbeider og maste sig med egne hender igjennem en tonn «pechblende» for å vinne ut et milligram radium