Det Norske Akademis Ordbok

radikaler

radikaler 
substantiv
BØYNINGen; radikaleren, radikalere
UTTALE[radika:´lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av radikal med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
politisk radikal person
EKSEMPEL
  • en radikaler i politikken
SITATER
  • han var erklæret radikaler
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 145)
  • meninger, som har kurs blandt radikalerne
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 24 1886)
  • herregud er De saan politisk radikaler?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 215)
  • intet er mere tillidvekkende hos en konservativ størrelse enn det å kunne peke på at man i sin tid har vært en rød radikaler
     (Lorentz Eckhoff Førerne i vår tids franske litteratur 148 1928)
  • de var «radikalere», noe som kunne bety alt fra en nasjonalsinnet, folkelig venstremann til en hemningsløs Moskvakommunist
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 83 1957)
  • [at fotball avler vold] er blitt noe radikalere og liberalere fra Oslo 3 til Honningsvåg «bør» mene
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1986 153 1986)
  • det var likevel til [regjeringsorganet Arbeiderbladet] en 20-årig radikaler søkte seg når han skulle prøve seg i presseyrket
     (Dag Solstad Roman 1987 24 1987)
  • en stakkars disharmonisk radikaler som nærmer seg 30 år
     (Dag Solstad Roman 1987 231 1987)
  • Ragnar Kalheim … var kjent som radikaler, ja, nærmest som kommunist
     (Dag Solstad Medaljens forside 304 1990)