radde verb BØYNINGraddet, raddet, radding preteritum raddet perfektum partisipp raddet verbalsubstantiv radding UTTALE[ra:`də] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse BETYDNING OG BRUK dialektalt skravle ; prate i vei SITAT Randi radede og fortalte om alt i fjøset (Jonas Lie Dyre Rein 124 1896)
