racket
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; racketen, racketer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
racketen
ubestemt form flertall
racketer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´k:ərt], [ræ´k:ət]
ETYMOLOGI
via engelsk racket, fra fransk raquette; fra arabisk
BETYDNING OG BRUK
idrett
slagredskap som består av en plate eller ramme med skaft,
brukt bl.a. i tennis, squash, badminton og bordtennis
SITATER
-
[han] greb den anden raket, som laa paa bænken
-
badminton er et optimistisk spill; et muntert og optimistisk plåpp idet gummikorken på fjærballen spretter fra strengene på racketen og ut i luften, på vei mot partnerens racket
-
kastet racketer og ishockeykøller og balltrær i garasjevegger og murer, protesterte mot alt(Jan Kjærstad Kongen av Europa 80 2005)
-
vi legger racketene forsiktig fra oss i gresset(Lars Saabye Christensen Magnet 351 2015)