Det Norske Akademis Ordbok

rabb

rabb 
substantiv
BØYNINGen; rabben, rabber
UTTALE[rab:]Uttale-veiledning
VARIANTrabbe
ETYMOLOGI
jf. norrønt rabbi, svensk dialekt rabb 'bakke med gress og lyng, steinete og ujevn bakke', rabbe 'levning etter steingjerde'
BETYDNING OG BRUK
også botanikk
 jordrygg med steinete og tørr (skrinn) grunn og uten større skog
 | jf. bergrabb, fjellrabb, åsrabb
EKSEMPLER
  • vekstsesongen er lang på rabbene
  • lav og krekling vokser på rabber i skogen
SITATER
  • du skal gaa op paa rabben og sige til hende, at hu er gaaet af veien
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 30 1879)
  • en skogbar rabbe med sort granskog omkring
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 307 1904)
  • en lys træbar rabb
     (Hans E. Kinck Guldalder 7 1920)
  • [det var] fullmodne tyttebær paa rabberne
     (Hans Aanrud Fortællinger III 154 1923)
  • kråker … strøk lavt over rabbene vi satt på
     (Johan Borgen Jenny og påfuglen 103 1949)
  • borte på rabbene beitet små musgrå Lyngen-hester
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • om vinteren lever reinen utelukkende av lav, som den finner under snøen eller på bare rabber
     (Reiser & ferie 2006/nr. 1 LBK)
  • den viktigste faktoren i fjellets vegetasjonsvariasjon, variasjonen fra rabbe via leside til snøleier
     (forskning.no 17.12.2012)