røyert
substantiv
BØYNINGen; røyerten, røyerter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røyerten
ubestemt form flertall
røyerter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røi´ərt]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk rōier 'roer', til rōien 'ro'
BETYDNING OG BRUK
tollvesen, om eldre forhold (før 1857)
tollrorskar
; tolloppsynsmann
SITATER
-
en ussel røiert eller en krydsbetjent| jf. kryssbetjent
-
røjerten Jens, den mobileste af de to veteraner