Det Norske Akademis Ordbok

røst

Likt stavede oppslagsord
røst 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; røsten, røster
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
røsten
ubestemt form flertall
røster
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[røst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt raust; beslektet med norrønt rausa 'snakke'; i denne betydningen etter hebraisk 'lyd'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
lyd som kommer fra menneske eller dyrs taleorganer
; lyd fra tale eller sang
; stemme
; mæle
1.1 
bibelspråk
 lyd, klang (av stemme)
2 
overført
 lyd som minner om, kan sammenlignes med en menneskelig stemme
3 
innskytelse, tilskyndelse, advarsel, budskap fra noe som oppfattes som et personlig vesen
4 
muntlig eller skriftlig
 ytring
; uttalelse
5 
sjelden, ved valg
 stemme
1 
lyd som kommer fra menneske eller dyrs taleorganer
; lyd fra tale eller sang
; stemme
; mæle
EKSEMPLER
  • en vakker røst
  • en spe røst
  • heve, opplate sin røst
     | (begynne å) tale eller synge
SITATER
  • Herre, årle høre du min røst!
     (Sal 5,4; 2011: Herre, om morgenen hører du min stemme)
  • Herrens røst lyder over vannet, den herlige Gud lar tordenen drønne
     (Sal 29,3)
  • Guds røst af døve nat blev hørt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 125)
  • [tale] med hævet røst
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 142 1874)
  • da råbte jeg med høj og vældig røst
     (Henrik Ibsen Catilina 77 1875)
  • [Hjalmar Ekdal hadde] dette hjertevindende i røsten
     (Henrik Ibsen Vildanden 207 1884)
  • røsten er en rik, varm messo
     (Nationen 1938/222/2/6)
  • han [skulle] få en røst så fager og sterk og et horn så herlig at han kunne fylle alle fjelldaler med sang og klang
     (Amalie Christie Mennesket og musikken 9 1948)
UTTRYKK
røsten er Jakobs, men hendene er Esaus
 (etter 1 Mos 27,22, hvor patriarken Isaks yngste sønn Jakob vil ligne sin lodne, eldre bror Esau ved å kle seg i pels, for slik å narre den gamle, nesten blinde faren til å velsigne ham og gi ham brorens førstefødselsrett)
ordtak; litterært, overført
 noen opptrer under falskt skinn
røst fra graven
1 
dyp, alvorspreget røst (som høres ut som den kommer fra en grav)
; gravrøst
  • om søndagskveldene lyttet vi til «Ønskediktet» … En røst fra graven introduserte hvert dikt
     (Vetle Lid Larssen Hvordan elske en far – og overleve 31 2015)
2 
brukt i omtale av foreldet tankegang e.l.
 | jf. denne betydningen
  • et slikt prinsipp hører hjemme i forrige århundre. Det er en røst fra graven
     (Fremover 13.06.1949/3)
  • foredraget artet seg som en røst fra graven. Vogts politiske filosofi stammer fra industrialismens og kapitalismens barndom for 100–150 år tilbake
     (Oppland Arbeiderblad 22.02.1958/3)
1.1 
bibelspråk
 lyd, klang (av stemme)
SITATER
  • hør mine inderlige bønners røst
     (Sal 28,2; 2011: hør min bønn når jeg roper til deg om hjelp)
  • dette I hører, kjære venner, er bare min [prestens] stemmes røst
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 199 1915)
2 
overført
 lyd som minner om, kan sammenlignes med en menneskelig stemme
EKSEMPLER
  • kanonens røst
  • stormens veldige røst
SITATER
  • da hørte jeg en røst fra de fire hornene på gullalteret foran Guds ansikt
     (Åp 9,13)
  • bølgens sagte røst
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 293)
3 
innskytelse, tilskyndelse, advarsel, budskap fra noe som oppfattes som et personlig vesen
EKSEMPLER
  • ærens røst
  • samvittighetens røst
  • følge sitt hjertes røst
SITATER
4 
muntlig eller skriftlig
 ytring
; uttalelse
EKSEMPLER
  • røster fra en svunnen tid
  • la sin røst høre i lokalavisen
SITAT
  • røster hævet sig for, at staten skulde lægge al jernbanebygging ned
     (Peter Egge Inde i Fjordene 55 1920)
     | man tok til orde for
5 
sjelden, ved valg
 stemme
 | jf. røsterett
SITAT
  • statsrådsagen går med over nitti røster (der er i det hele hundre og fjorten)
     (Bjørnstjerne Bjørnson Kamp-liv I 134)