Det Norske Akademis Ordbok

røsse

røsse 
verb
BØYNINGrøsste, røsst, røssing
UTTALE[rø`s:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. ryse
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 drysse
; styrte
; fyke
SITATER
  • [mannen] bryder sig frem saa smaabusken røsser om ham
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker IV 111)
  • [kingelvevet] røsste ifra hverandre bare [beveren] satte snuta borti
     (Mikkjel Fønhus Beveren bygger ved Svartkjenn 86 1937)
  • et rypekuld røsste til alle kanter
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 183 1926)
  • [hun] holdt sigaretten oppover så ikke asken skulle røsse av
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 68 2014)