Det Norske Akademis Ordbok

rømmen

rømmen 
substantiv
Informasjon
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rø´m:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk rymmen, verbalsubstantiv i bestemt form entall maskulinum til rymma; jf. rømme
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
være på rømmen
 (etter svensk vara på rymmen)
muntlig
 være på flukt (særlig etter å ha rømt fra fengsel)
  • [han] hadde vært på rømmen og holdt seg unna Norge i ett og et halvt år
     (Aftenposten 1983/75/4/1–3)
  • han må være på rømmen fra et eller annet, og fengsel kan det ikke være
     (Jon Michelet Mannen på motorsykkelen 27 1985)
  • fem tusen høner på rømmen!
     (Ingvar Ambjørnsen De blå ulvene (2009) 80)