Det Norske Akademis Ordbok

røe

røe 
verb
BØYNINGrødde, rødd, røing
UTTALE[rø:`ə]Uttale-veiledning
VARIANTrøde
ETYMOLOGI
av norrønt rǿða, jf. rǿða saman 'kaste, velte sammen'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 snakke
; prate
SITATER
  • «… ageren skal klippes, og ikke skjæres,» sagde hun. Det var ikke at røe om det
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 19)
  • han sad og rødde og fortalte
     (Hans E. Kinck Fra Hav til Hei 141 1897)
  • [de satt] og røet i det fine veiret
     (Olaf Benneche Juvet 156 1928)