Det Norske Akademis Ordbok

rådstue

rådstue 
substantiv
UTTALE[rå:`dstuə], i denne betydningen [rå`stuə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ráðstofa; jf. tysk Ratsstube; annet ledd stue
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 rådssal på rådhus hvor byrådet holder møte
2 
foreldet
 rådhus
SITATER
  • til venstre [for kirken] lå rådstuen med arrestrum og «dårekisten»
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 305)
  • von Knarren spadserede hver dag mellem 1 og 2 fra kirken til raadstuen
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 1 1900)
2.1 
om eldre forhold
 politistasjon med arrestrom (i rådhuset)
SITATER
  • han hadde været paa raadstua inat for fyld
     (Johan Bojer Den siste viking 38 1921)
  • dristig unge, som skulde hat ris paa raasstuen
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 128 1916)
  • gaa lige paa raadstuen og meld det, De
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 116 1914)
  • alt det, som folk har bjærget i branden, maa leveres paa raadstuen igjen
     (Vilhelm Krag Baldevin 11 1925)
  • i Rouen ble vi plutselig arrestert og tatt med til rådstuen
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 51 1987)