Det Norske Akademis Ordbok

rådgiver

rådgiver 
substantiv
UTTALE[rå:`d-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd råd; annet ledd giver
BETYDNING OG BRUK
person som gir råd
; person som stadig spørres til råds, som har til yrke, oppgave å gi råd
EKSEMPEL
  • politisk, juridisk, teknisk rådgiver
SITATER
  • kejserens fortrolige ven og rådgiver
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 169 1873)
  • nu er det ikke længer Deres forretningsfører og rådgiver … Det er presten [som står for Dem]
     (Henrik Ibsen Gengangere 54 1881)
  • [justisministeren] fikk hjelp av sin personlige rådgiver med en generell og rund formulering
     (Tom Egeland Falken 265 2019)