Det Norske Akademis Ordbok

råderett

råderett 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
rett til å råde, disponere over noe
 | jf. selvråderett
EKSEMPEL
  • ha råderett over sine midler
SITATER
  • frata kommunerne deres råderett [i alkoholspørsmålet]
     (Folket 1930/42/2/1)
  • [partiet] som vi frivillig hadde overdratt råderetten over våre liv til
  • havrettsutvidelser som på tre år ga Norge råderett over områder som var fire ganger så store som vårt eget flateareal
     (Arne Treholt Alene 98 1985)
  • det er som å vente på sjøvær, karene er arge, men uten råderett over det som skjer
     (Bjørg Berg Tarehjertene 51 1988)