Det Norske Akademis Ordbok

quisle

quisle 
verb
Informasjon
BØYNINGquislet, quislet, quisling
preteritum
quislet
perfektum partisipp
quislet
verbalsubstantiv
quisling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`slə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk quisle; etter etternavnet til Vidkun Quisling (med henspilling på tenkt engelsk verbalsubstantiv quisling med suffikset -ing); se quisling; betegnelsen først brukt i avisen The Times 22.04.1940
BETYDNING OG BRUK
begå landsforræderi eller landssvik
; opptre som quisling
SITATER
  • de quisler
     (Norsk Tidend 1941/3/3/3)
     | om nordmenn som i ord og gjerning støtter Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten
  • noen kontrarevolusjonære ble utrensket under Moskvaprosessene efter at de hadde quislet
     (Morgenbladet 16.10.1976/10)
  • blant dem som har quislet, er tydeligvis Maos hustru Chiang Ch’ing
     (Aftenposten 1976/533/42/8)
  • [vedkommende] har altså quislet mer enn Quisling!
     (Ny Tid 1983/45/18/2 Finn Gustavsen)