quisle
verb
BØYNINGquislet, quislet, quisling 
preteritum
quislet
perfektum partisipp
quislet
verbalsubstantiv
quisling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`slə]
ETYMOLOGI
fra engelsk quisle; etter etternavnet til Vidkun Quisling (med
henspilling på tenkt engelsk verbalsubstantiv quisling med suffikset -ing); se quisling; betegnelsen først brukt i avisen The Times 22.04.1940
BETYDNING OG BRUK
begå landsforræderi eller landssvik
; opptre som quisling
SITATER
-
de quisler(Norsk Tidend 1941/3/3/3)| om nordmenn som i ord og gjerning støtter Nasjonal Samling og den tyske okkupasjonsmakten
-
noen kontrarevolusjonære ble utrensket under Moskvaprosessene efter at de hadde quislet(Morgenbladet 16.10.1976/10)
-
blant dem som har quislet, er tydeligvis Maos hustru Chiang Ch’ing(Aftenposten 1976/533/42/8)
-
[vedkommende] har altså quislet mer enn Quisling!(Ny Tid 1983/45/18/2 Finn Gustavsen)