qi
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; qien, qier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
qien
ubestemt form flertall
qier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tʃi:]
ETYMOLOGI
fra kinesisk, 'luft,
pust, vital energi'
BETYDNING OG BRUK
livgivende kraft som ifølge tradisjonell kinesisk filosofi
og legevitenskap gjennomstrømmer alt i universet
| jf. qigong