pøhe verb BØYNINGpøhet, pøhet, pøhing preteritum pøhet perfektum partisipp pøhet verbalsubstantiv pøhing FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[pø:`ə] ETYMOLOGI avledet av pøh BETYDNING OG BRUK spøkefullt, sjelden si pøh (av forakt) SITAT hun «pøh»ede af hele opstyret (Amalie Pettersen Pettersens 182 1911)
