påståligper
substantiv
BØYNINGen; påståligperen, påståligperer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påståligperen
ubestemt form flertall
påståligperer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påstå:´liper]
ETYMOLOGI
annet ledd Per
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
påståelig person
SITAT
-
der kan du høre da, paastaaligper!