Det Norske Akademis Ordbok

påstigning

påstigning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; påstigningen, påstigninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påstigningen
ubestemt form flertall
påstigninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til stige på, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å stige på, gå inn (i), om bord (i) buss, trikk, tog
EKSEMPEL
  • av- og påstigning
SITAT
  • dagsrekorden [for Fløibanen] i 2008 var 13 500 påstigninger
     (Bergen byleksikon (2009) 187)