Det Norske Akademis Ordbok

påseilet

påseilet 
adjektiv
BØYNINGpåseilede
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av påseile
BETYDNING OG BRUK
muntlig, overført
 beruset
; påvirket av alkohol
SITATER
  • de var ikke saa litet paaseilet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast I 227 1918)
  • [synet av en konstabel kan] gjøre en selv sterkt påseilet uteligger edru og taus
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1937/44/5/3)
  • det hadde vært statsråd, og majesteten var derfor temmelig påseilet alt
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 104 1950)
  • jeg var påseilet av vinen jeg hadde drukket
     (Jens Bjørneboe Frihetens øyeblikk 192 1966)
  • Julie sjanglet lett bortover parketten mot jentegjengen. Jeg var ikke sikker på om hun spilte, eller var påseilet
     (Truls Horvei Blå strenger 53 1994)
  • snøvlete og påseilet
     (Aksel Selmer Bedringens vei LBK 2010)